Veien til suksess med rottebekjempelsen

Fakta om rotter som skadedyr

De to rotteartene

Først av alt er det to arter med rotter: brun og svart.

	Brun rotte Rattus norvegicus	Svart rotte Rattus rattus
Lengde:	Ca. 25 cm	Ca. 20 cm
Farge:	Brun	Gråbrun (kan variere fra svart til svært lys)
Vekt:	200-400 g	100-200 g
Hale:	Kortere enn kroppen	Lengre enn kroppen
Ører:	Korte, brede og dekket med hår	Større, gjennomsiktig og hårløs

Den brune rotten er den vanligste og får navnet sitt fra fargen på pelsen. Den vokser til ca. 25 cm og veier vanligvis 200–400 g når den er fullvoksen. Halen til den brune rotten har lysere farge på undersiden og er kortere enn den samlede lengden av hodet og kroppen. Nesen er kort, og ørene er korte og brede med sorte fine hår. Den lever i ca. ett år og kan fra 3-måneders alder produsere 4 til 12 unger per kull 5–7 ganger i året. I praksis betyr dette et enkelt par med brune rotter under optimale forhold kan produsere over 800 rotter i løpet av et enkelt år.

Den svarte rotten kalles også en husrotte. Den er mindre vanlig og litt mindre enn den brune rotten (ca. 20 cm og 100–200 g). Det er faktisk slik at den brune rotten nesten helt har fortrengt den svarte. På samme måten som med den brune rotten, er pelsen ofte grå-brun, men fargen kan variere fra fullstendig svart til svært lys. Sammenlignet med den brune rotten, er halen ensfarget og lengre enn lengden av hodet og kroppen tilsammen. Ørene er også større, gjennomsiktige og hårløse, mens nesen er lang og spiss.

Tre nødvendige betingelser for at en rotte skal kunne leve i en bygning

1. Rotten må ha tilgang til friskt vann.
2. Det må være noe å spise der. Rotter er altetende og spiser både plantebaserte og animalske matvarer, korn, fôr, insekter, egg, søppel og mange andre ting. Rotten trenger å spise ca. 10 % av egen kroppsvekt hver dag for å overleve.
3. Rotten trenger et tørt reir. I bygninger kan rotter leve på loftet, inni veggene og under gulvene, men vanligvis foretrekker de steder der de er beskyttet mot fiender, f.eks. i kloakken.

Fire raske fakta om rotter

1. En rotte kan gå gjennom hull som er så små som ca. 2,5 cm og kan gnage seg en vei inn, ut eller gjennom alt som er mykere enn tennene sine. Dette betyr at de kan gnage hull i alt som er mykere enn jern, for eksempel mursteiner, kabler, plastikk, treverk og mange metaller. De trenger bare å kunne nå materialet med tennene sine.

2. En rotte er god til både å svømme og grave. Det betyr at de kan forflytte seg over store avstander og grave seg vekk fra en kloakk og inn i en bygning. Brune rotter kan for eksempel grave tunneler som er flere meter lange og kan dytte vekk en kloakkrist på 1,2 kg for å komme seg inn.

3. Rotter er både nysgjerrige og mistenksomme på samme tid. Derfor ganger de på ting for å undersøke dem, men er på vakt mot nye feller og rottegift. De lærer også raskt fra feilene de gjør. Hvis de spiser noen nytt som gjør at de blir uvel innen 6–7 timer, vil de avstå fra lignende mat i fremtiden basert på hvordan den lukter og smaker. Tiltak for å kontrollere rotter må derfor ta hensyn til rottenes ferdigheter og listige atferd.

4. En rotte sprer urin og avføring over alt hvor den beveger seg. Noen ganger har rotter spesielle steder de foretrekker å bruke som toalett. Rotten kan spre infeksjon og bakterier [sic] rundt i hjemmene våre, både gjennom avføringen og ved ganske enkelt å være til stede. Blant andre sykdommer sprer den salmonellose og leptospirose, som kan overføres til både mennesker og husdyr.

Anbefalinger for profesjonell skadedyrkontroll

Det er viktig å kontrollere rotter og å gjøre dette effektivt og trygt for å verne både mennesker og bygninger mot skadedyrene. Det er også minst like viktig å overvåke situasjonen. Som nevnt ovenfor er rotter smarte og kan raskt formere seg i store antall. Av den grunn anbefaler vi permanent overvåkning av sårbare bygninger og områder ved hjelp av ikke-giftig åte, som ganske enkelt erstattes med skadedyrkontrollpreparater når det er behov for det.

Overvåkning med ikke-giftig åte

Det er ofte ukjent hvor alvorlig et rotteproblem er, og om det i det hele tatt eksisterer. Her kan ikke-giftig åte hjelpe. Åten har en fyldig smak og er næringsrik, åten tiltrekker rottene, som spiser den og flytter seg rundt i bygningen. Åten inneholder et fluoriserende stoff, som kan påvises i rottens avføring og avtrykk fra potene ved hjelp av en ultrafiolett lampe etter at de har spist den. Dette gir skadedyrbekjemperne et inntrykk av omfanget av angrepet, hvor rottene liker å spise og hvor de flytter seg deretter, for eksempel til hvilestedene deres. Du kan for eksempel bruke Harmonix^® Monitoring Paste, som er en ikke-giftig pasta som kan brukes som et sporingsmiddel og ikke-giftig åte for rotter og andre gnagere. Så snart du har oppdaget at det finnes rotter i bygningen, kan du bytte til skadedyrbekjempende preparater eller feller for å kontrollere rottene.

Les mer her om fordelene ved overvåkning med en ikke-giftig åte.

Rottekontroll med rodenticider

Så snart du vet at rottekontroll er nødvendig, kan du mer effektivt iverksette tiltak ved bruk av kjemikalier eller feller. Fordelen med rottegift er at det ikke er nødvendig å kontrollere den daglig, den virker over en lengre periode og på flere rotter samtidig. Rottefeller kan brukes om igjen og dreper i alle fall rotter, men bare noen få om gangen.

Uansett hva du velger, vet du nå hvilke steder som er sterkest angrepet og kan gå til motangrep nøyaktig der rottene er. Hvis du bytter til en giftig åte med den samme smaken, lukten og det samme utseende, som for eksempel Racumin^® Pasta, vil rottene allerede ha lært å stole på den maten. De vet at den er næringsrik og ufarlig, så de spiser med god appetitt. Fordi det tar flere dager før giften virker, klarer rotten å spise mye åte og få i seg en dødelig dose av rottegiften.

Når aktiviteten har gått ned fordi rottene har dødd, har rottekontrolltiltakene gitt resultat og du kan bytte tilbake til overvåkning med Harmonix^® Monitoring Paste.

Noen ganger avviser rottene den giftige åten, for eksempel fordi de har lært at den er giftig. I slike tilfeller, eller som et supplement til åten, kan du bruke andre kontrolltiltak, slik som feller eller Racumin^® Foam.

Spre skummet i områder som er angrepet, slik som hulrom og røropplegg. Det kleber seg til rottens pels, og når de gjør seg ren får de det i seg. Skummet er stabilt i 1 1/2 til 2 uker, men er effektiv lengre enn dette.

Slik kontrollerer du resistente rotter

Noen rotter er født med arvelig, naturlig resistens mot giftige rottekontrollpreparater. Dette betyr at de er tolerante for antikoagulanter, som brukes i de mest vanlige preparatene. Vanlig rottekontroll er derfor ineffektiv mot denne rottepopulasjonen. Hvis dette er tilfelle, kan du i stedet bruke Harmonix^® Rodent Paste, som inneholder en ny aktiv ingrediens. På grunn av dette er det ingen fare for resistens.

Arvelig resistens må ikke forveksles med naturlig toleranse, som rotter har for små mengder med gift, eller med toleranse som er ervervet etter flere små doser. Resistens har ingen ting å gjøre med rottens naturlige mistenksomhet mot ting eller matvarer som får dem til å bli uvel.