Latinsk navn: Lasius niger
Livssyklus: Opp til 25 år
Egg: Ca 15-20 stk
Størrelse: 3,5 - 4,2 mm
Svart jordmaur er en av våre vanligste maurarter, og er utbredt over det meste av landet. Den ses ofte nær eller i boliger. Denne maurarten kalles på folkemunne for "sukkermaur". Arbeiderne lever i flere år, og dronningene kan faktisk leve i over 20 år. Den anlegger sine kolonier med ganger og kamre nede i jorden, i sand, under steiner, røtter og planker på varm og tørr mark, i blomsterbed og i råtne bygningsmaterieler. Svermingen foregår i juli-august.
Den svarte jordmauren er et sosialt vesen, som lever i store komplekse samfunn med flere tusen individer, bestående af arbeidere, hanner og dronninger. Hanner og dronninger har vinger, i motsetning til arbeiderne, og ses ikke ved begynnelsen av årstiden, men fra midt på sommeren og utover.
Den svært veludtviklede luktesansen gjør mauren i stand til å finne føde og kommunisere oppdagelsen videre til maurkolonien. Gjensidig berøring av følehorn, fysisk overlevering av føde samt duftspor skaper den karakteristiske karavanen av maur fra bostedet til føden. I naturen vil svart jordmaur oppsøke nektaren i blomster og det som kalles honningdugg; dvs. de sukkerholdige ekskrementene fra bladlus.
Svart jordmaur kan ha stier opp langs grunnmuren, langs ledninger som går inn i veggen, inn ved kjellervinduer etc. Å forebygge mot eller bekjempe svart jordmaur kan ofte gjøres med forholdsvis enkle grep, men den kan være vanskelig å bli kvitt ved større angrep.
Les mer om hvordan du bekjemper den svarte jordmauren her.
